4.3.2009 ENDELIG VÅR
Etter en lang tung periode med mye regn og vind har været omsider slått om. Og dagene har blitt lengre. Jeg trodde på våren allerede for noen uker siden, men lavtrykkene har fulgt som perler på en snor innover Middelhavet i vinter. Det har visstnok vært en eksepsjonelt våt sesong i år. Men nå har Ingeborg funnet frem shorts og singlet og jubler! (Grekerne har ikke lagt vekk vintertøyet ennå, men de er jo noen frysepinner..) Det bidrar til at man kan hente inn litt overskudd igjen, for det må jeg si har manglet de siste par månedene. Det har vært intens jobbing for å bli ferdig med båten fra morgen til kveld, og blant annet oppdatering av reisebrev har fått ligge. Nå begynner det imidlertid å lysne på mange fronter, og skrivelysten har også våknet igjen!
Nå har fastetiden begynt her i landet. Vi ligger en uke etter dere i Norge i år. Beregningen av når påskehøytiden skal falle er litt annerledes for den gresk-ortodokse kirka enn for den lutherske, så det varierer fra år til år hvor mange uker som skiller. Av og til kommer de visstnok samtidig også, men ellers senere her enn hjemme. Nancy inviterte oss med på et arrangement oppe ved de gamle vindmøllene på den første dagen i faste som var nå på mandag (forøvrig fridag..) Den lokale "womens club" sto for servering av lokale retter, dvs. alt som ikke inneholder kjøtt. Massevis av deilige salater, paier, blekksprut, frukt, brød, vin, ouzo.. De gamle møllene står på en kam på det høyeste punktet på øya. De er i ferd med å bli restaurert, og skal bli museum. Så langt var det lagt nye tak og gulv, og i en av dem var det bygd opp igjen en gammel kornmølle. Hele anlegget burde ligge godt til rette for å bli en attraksjon, ikke minst pga plasseringen med utsikt over sjøen i alle retninger. Ellers er det tradisjon for å fly drager på denne dagen, og oppe ved møllene var det perfekte forhold for det. Sol og passe med vind. Store og små gutter kjørte dragene høyt utover sjøen. Linene må ha vært mange hundre meter lange. Det var godt å få noen timer ute i sola, og vi fikk ruslet en liten tur i terrenget også. Ingeborg og Thorstein sprang en tur av stien for å lete etter en nedstyrtet drage, men fant ei død geit i stedet! All utmark blir benyttet som beite for geiter her. Nancy forteller at det er et problem for de som forsøker å plante ny skog ettersom alt blir gnaget ned. Litt nyplanting er det imidlertid, blant annet oppe ved møllene. Det er satt opp gjerder for å beskytte nyplantingen mot geitene, så forhåpentligvis berges de til de blir store nok til å tåle å ha dyra rundt seg. Og i vinter har de fått nok vann på røttene sine også!
Jeg har forespeilet dere en beretning om å hvordan ta av en propell som sitter en smule fast.. Hadde tenkt å bygge den opp mot en grand finale hvor overflatene som hadde forent seg endelig måtte gi slipp på hverandre. Og så sa det bare plopp.. som Lina sa da verketanna endelig kom løs.. eller ikke det en gang. Saken er at vi vet ikke, men en morgen da vi kom til marinaen hadde gutta tydeligvis bare gått og tatt av propellen! Den hang der så fint i en snor rundt akslingen. Vi hadde bedt om hjelp altså, men vi regnet med at dette ble en operasjon av de litt større. Så mye som vi hadde strevd! Allerede for flere år siden gjorde Stein noen spede forsøk på å få den av. Da var problemet at vi ikke skjønte helt hvordan låsingen var gjort. Propellen er festet med stor mutter, og denne er igjen låst med bolter på tvers. Vi så bare den ene av boltene, pluss et hull. Etterhvert skjønte vi at her var det en bolt som hadde brukket inne i mutteren! Rustfritt stål som måtte borres ut. Som beskrevet tidligere har vi skjønt at gutta bare legger trykket på drillen når det skal borres i rustfritt. Så vi gjorde noen forsøk.. Det var imidlertid ikke mulig å få has på metallet med det utstyret og den teknikken vi rådde med. Men på marinaen har de sett sånt før, så to mekanikere med drill fikk drilla ut bolten og løsnet mutteren på en liten halvtime. Så trodde vi at alt var greit, og skulle bare ta av propellen.. Men nei, den satt gitt! Fram med avtrekkeren, sprayboks med WD40, freeze-release, MAPgass brenner og det vi hadde av remedier. Den trebeinte avtrekkeren ble skrudd på plass, strammet og løsnet adskillige ganger. Sprayboksene ble tømt i et forsøk på å presse smøremiddel inn mellom propell og aksling. Gassbrenneren ble forsøkt for å få litt hjelp av termosjokkbehandling. PBO forum på internett ble konsultert. Der var det litt delte meninger mht bruk av varme da det kan skade propellen.. Så fikk vi være forsiktig med det, da! Et spesielt design av en propellavtrekker var beskrevet. Enkelt nok med to stålplater med bolter i gjennom som skrus sammen litt etter litt. Etterhvert skulle propellen bare skli av! Det hørtes lovende ut. Vi fikk laget stålplater av det tykkeste materialet de hadde på et lokalt verksted og gikk i gang. Men det som ga seg da boltene ble strammet til var stålplatene! Dette var de ikke dimensjonert for! Måtte vi gi etter og be om hjelp? Vi vil helst være i stand til å fikse problemer selv, så det hadde vi ikke lyst til heller.. En dag kom Barry innom, en engelskmann med erfaring fra båtbygging i Danmark. "Just heat it a little, and give it a smack with a hammer!" Vi gjorde noen forsøk, forsiktige riktignok ettersom akslingen tross alt er festet til gearet som vi gjerne vil bevare.. Selv om det var metoden i Danmark var vi litt skeptiske til om dette var rette fremgangsmåte. Nye konsultasjoner på internett. Googlet "propeller puller" på bred front, og fant nye sider med diskusjon om temaet. Mange interessefeller der ute faktisk! "Alle propeller kommer av om du bare bruker nok kraft!" I USA var det tydeligvis populært med hydraulisk avtrekker. Dette var noe å prøve. Så var det å gå på eBay for å finne noen som selger sånt. Det fant vi, flere stykker, og vi valgte en som skulle gi oss 5 tonn å rutte med. Det måtte da holde! Langt om lenge fikk vi utstyret tilsendt, etter at leverandøren hadde fått ny forsyning fra Kina! Vi gikk straks i gang med våre 5 tonn, og var sikre på at nå.. Men så var det altså ikke nok det heller! Vi jekket opp til maks trykk flere ganger, men den etterlengtede smellet som skal høres når propellen slipper uteble. Da hadde vi fått nok, og måtte kaste inn håndkleet. Inn til Tony som tar imot oppdragene til gutta på verkstedet. Han tok imot oppdraget og lovte å gi beskjed til verkstedet. Dagen etter kom han og lurte på om vi ville at ha hjelp til å ta av propellen, eller om de skulle ta av propellen.. De hadde nok sett hvordan vi hadde holdt på.
Jaja, nå er propellen demontert og nypusset så det skinner. Vi skal nok ikke vente i 20 år med å ta den av igjen, for det er nok så lenge den har sittet der frem til nå. Nå har vi jo hydraulisk avtrekker også, så det burde gå som en lek neste gang! Det viktigste er selvfølgelig at propellen sitter på når den skal, men det er godt å vite at vi kan ta den av også og bytte om den f.eks. skulle bli skadet.
Før jeg avslutter må jeg nevne at vi hadde en ulykke i forrige uke, som heldigvis gikk bra! Ingeborg ramlet ned fra stigen, fra ca 2 meters høyde og forstuet ankelen. Jeg var raskt fremme for å sjekke akillesen, men den var heldigvis like fin! (Jeg har visst fått litt noia mht akilles skader, de mobber meg litt for det her!) Forstuingen ga litt hevelse i et par dager, men nå løper hun rundt som før. Stiger er farlige så nå skjerper vi oppmerksomheten!
I dag har vi forøvrig fått badeplattform og nytt baugspyd på plass. Planen er sjøsetting en gang i løpet av uke 13. Vi krysser fingrene og jobber på!
Gjertrud
5.2.2009 VINTERDVALE?
Neida vi har ikke gått inn i vinterdvale, selv om det har blitt lenge siden siste reisebrev. Har bare hatt litt skrivesperre, eller rett og slett vært for sliten etter arbeidsdagene. Når jeg nå har fått mailer fra noen av dere som etterlyser oppdatering må jeg imidlertid ta meg sammen! Jeg setter pris på å bli purret, da er det jo noen som har glede av skriveriene!
Noen av dere tar vel inn NRK Telemarksendinga, og om det klaffet fikk dere gleden av å få rapport fra oss i dag tidlig.. I følge journalistene der har de fått henvendelser fra folk som lurer på hvordan det går med oss, og det er jo morsomt. Selv om vi ikke kunne rapportere nye spennende havneanløp ennå, så kommer det.. De som ikke har fått gleden av å høre intervjuet på direkten kan imidlertid klikke seg inn på NRK.no/ostafjells og lese om det eller høre opptaket. Det er ikke bare bare å bli intervjuet på direkten av oss som ikke er så drevne. Ingeborg synes det er fælt å høre seg selv nå etterpå! "Hvorfor sa jeg det og ikke det.. og hvorfor begynte jeg å.. og ikke.." Vi andre synes imidlertid det gikk helt fint med henne.
Det har vært mørketid her også! Trodde ikke det skulle være så merkbart på disse breddegrader, men faktisk har dagene vært merkbart kortere nå midtvinters. Endelig ser det imidlertid ut til å lysne! Etter noen uker med bygevær flere ganger i uka (ikke noen regnværsperiode å snakke om etter trøndersk målestokk, men allikevel..) har vi fått grønne omgivelser. Men nå har det omsider blitt både lys og varme igjen så vi håper og tror det er våren som er i anmarsj. Det kan nok bli kalde perioder ennå, som i fjor da det snødde i Aten da jeg reiste ned hit i midten av februar! Men i morges målte jeg altså 22 grader på verandaen, og superundertøyet kunne legges bort! Grekerne synes det har vært kaldt lenge nå med temperaturer ned mot 10 grader.. Folk har gått rundt i ullgensere, dynejakker og heldekkende hodeplagg, og mumlet "krio, krio.." (= kaldt).
Jeg må også fortelle at jeg fikk en mail en dag i januar, fra nordmenn i Australia som leser reisebrevene våre! Det var veldig inspirerende at det faktisk sitter folk så langt borte, som vi ikke kjenner (ennå..) og følger med på det jeg legger ut! Vi ble til og med invitert til å ligge ved brygga deres i Surfers Paradise (!..) om/når vi kommer til Australia. En spesiell hilsen til dere denne gang, Arild, Merethe, Asta og Olve! Kanskje vi treffes allerede denne sommeren, men da i Middelhavet! Vi begynner etterhvert å tenke mer på turen som står foran oss nå, selv om det selvsagt har ligget under fra lenge før vi dro fra Norge.
Et helt annet tema som har opptatt oss her i sommer og høst er flyktninger. Vi har sett dem i hele perioden vi har vært her, små og store grupper av gutter og menn som vandrer langs veiene. De er innkvartert på hotell Ara rett i nærheten av hotellet vårt. Seilere som har ligget i havna i Lakki har fortalt oss at Kystvakta har kommet til land med et 30-tall flyktninger nesten hver morgen. De blir plukket opp på den ubebodde øya Farmakonisi som ligger kloss opptil Tyrkia, men er gresk og hører til Leros administrasjon. Dit kommer de med alskens farkoster fra Tyrkia, med organiserte smuglere eller enkeltvis til og med pr. vannscooter! Fra norske nyhetsmedia har vi skjønt at Hellas har dårlig rykte som flyktningmottaker, derfor har vi vært litt opptatt av dette. Vi føler på at vi ikke kan følge med på greske nyheter når vi ikke behersker språket her, men det finnes noe engelskspråklig på internett. Og på ekathimerini.gr, som er engelskspråklig, fant vi noen artikler om Leros i denne sammenheng. Det ser ut til at samfunnet på Leros tar denne oppgaven på alvor, og er en foregangskommune i Dodekaneserne! Både kirka og private bidrar, og eieren av hotell Ara huser visstnok migrantene uten å få betalt for det!. I følge Kathimerini er det denne øyas historie som gjør det lett for grekerne her å kjenne seg igjen i flyktningenes situasjon. For å sette tall på det så har det kommet 3500 flyktninger fra Tyrkia til Leros i 2008, og innbyggertallet er på rundt 8000! Synes det er verdt å nevne dette også når Hellas får så mye dårlig presse.
Og når det gjelder båten: Driver og skrur opp lamper nå, og skal straks bestille madrassene som mangler til nye senger. Men propellen sitter fremdeles fast så den historien får komme senere..
Gjertrud
8.1.2009 GODT NYTTÅR!
Godt nyttår alle sammen! På tide med et nytt reisebrev.. Dette har vært en ganske annerledes julefeiring for oss der noe har manglet og andre ting har vært nytt. Uka før jul fikk Ingeborg og jeg med oss en juleforestilling satt opp med 5-6 åringer på øya. Det som ble fremført var selvsagt helt gresk for oss, men akkurat så bråkete og kaotisk som en sånn forestilling skal være. Det ble en sånn barnemylderstemning som Ingeborg har savnet det halvåret hun ikke har vært på vanlig skole, så det var jo bra.
Vi var så heldig å bli invitert til Nancy og Dimitri på julaften. Siden det på mange måter er julaften som er selve jula var det bra å få hjelp til å fylle denne dagen med julestemning! Vi avsluttet arbeidet på båten litt tidlig på julaften, og trakk i finstasen som seg hør og bør på julaften. Klokka fem kunne vi tenne lysene og starte julefeiringa. Vi gikk som alltid noen runder rundt juletreet før gavene som var stablet opp under juletreet åpnet. Ingeborg og Thorstein har alltid vært glad i å lese, men dette året var det spesielt kjærkomment å få så mange norske bøker! Vi hadde med oss endel bøker da vi dro fra Norge, men de mest aktuelle var nå blitt lest. Strikketøy, sjokolade, julebakst og forskjellige klesplagg var også velkomment. Vi hadde redusert omfanget av julegaver denne jula, men alle var enige om at det ble mer enn nok allikevel!
Juleselskapet hos Nancy og Dimitri skulle starte klokka ni. Vi hadde allerede tidligere lært av Nancy at vi aldri skal spise før vi går i et gresk selskap. I følge henne er ingrediensene i ethvert gresk selskap masse mat og mange folk. Sånn var det denne gangen også. Hele familien Karanikolas blir mer enn 20 med når bestemødre og tantebarn er tatt med. I tillegg kom vi og en annen nabofamilie som er venner av Nancy og Dimitri, og tilsammen ble vi over 30 rundt bordet. Det ble servert ovnsstekt svinestek, kalkun, salater og andre greske småretter, "meze". Og kaker, selvsagt. (Vi hadde fått delta på baksten kvelden før, av sugarcakes, christmas cake, jellyroll og annet som vi ikke kan navnet på. Da hadde vi også laget og tatt med en pepperkakedeig for å bidra med noe norsk. Det smakte nesten som det skulle, selv om vi måtte erstatte sirupen som sto i oppskrifta med maissirup som var det nærmeste vi kunne skaffe her på øya..)
Resten av jula ble nesten som vanlige arbeidsdager for oss som bygger båt, men Ingeborg og Thorstein hadde late dager med lesing, strikking og internettchatting. En ettermiddag var vi imidlertid invitert på te til en annen gresk familie sammen med Nancy. Costas og Popi bor i et tradisjonelt bygget Leroshus, innredet i samme stil. Costas er en dyktig amatør kunstmaler, og huset bar preg av at det. Det var en varm atmosfære både fysisk og på annet vis der, og vi satte stor pris på å bli invitert dit selv om språkbarrieren gjør det vanskelig å føre så lange samtaler.
En annen begivenhet i juleuka var den som kunne bivånes på vesthimmelen ved solnedgang. Vi hadde fått med oss at det skulle være mulig å se både Merkur, Jupiter og Venus i nærheten av månen like etter at sola hadde gått ned. Rød-Ødegård hadde gitt oss tipset om denne sjeldne begivenheten gjennom nettavisene, og heldigvis kom ikke skyene i veien for utsikten i de aktuelle minuttene.
På marinaen har det vært stille i romjula. Lite folk i båtene bortsett fra oss. De som mater hundene og kattene der har imidlertid vært innom nesten daglig så dyra har ikke lidd noen nød. Og sjefen har vi også sett snurten av mange av dagene.
Og hva med båten spør folk.. når skal den komme på vannet. Skulle ønske jeg visste, men det er stadig noen ufullendte prosjekter. Baderommene har vært i fokus i juleuka. Maling og gulvbelegg, rørleggeroppgaver. Mange små oppgaver som gir fulle arbeidsdager. Vi har også installert høyttalere for radio/musikkanlegg og vi har forsterket noen gulvbjelker. Vi er nærmere siste finpuss når vi nå er kommet til interiør detaljer. Men ennå gjenstår cockpitbelegg, ferdigstilling og reising av mastene, løsne og sette på propellen igjen (dette ser forøvrig ut til å bli en langvarig sak som det kanskje spanderes en lengre rapport om, når oppgaven er utført.. Foreløpig sier jeg bare "gubben og gamla..") Og så kommer oppgavene som folka på verkstedet skal stå for, montere baugspyd og badeplattform..
Noen få kommentarer til været for å runde av dette første reisebrevet i 2009. Det har vært regntungt og vindfullt de siste par ukene og en stor andel av den årlige nedbøren må ha falt de siste dagene. Et par kvelder og netter har vi hatt gleden av imponerende tordenvær, selv om ikke alle av oss er like begeistret for den underholdninga..
Gjertrud